25 år er fryktelig lenge

pappaI dag var det 25 år siden pappa døde. Han ble nesten 34 år.  Det føles litt rart at det har gått 25 år, jeg husker jo den dagen så godt.
Pappa døde av kreft, og diagnosen fikk han rett før han fyllte 30 år. Så utrolig urettferdig, en ung mann med massevis av humor, godt humør, spontanitet og livsglede. Heldigvis valgte han å fortsette disse positive kvalitetene sine helt til det siste.
Jeg savner pappa kjempemasse, og  jeg mÃ¥ innrømme at jeg i dag har lurt litt pÃ¥ hvem jeg selv hadde vært, hvor i verden jeg hadde befunnet meg og hva jeg hadde drevet med om pappa hadde fÃ¥tt fortsette Ã¥ være blant oss. Jeg tror livet hadde blitt noe annerledes, uten at jeg skal klage over det livet jeg lever i dag. Pappa lærte meg mye pÃ¥ de nesten 11 Ã¥rene jeg fikk kjenne ham, blant annet all teorien som trenges for Ã¥ gÃ¥ opp til eksamen i teori klasse B (altsÃ¥ bil). For dem som mÃ¥tte lure, pappa var trafikklærer og jeg var ofte med pÃ¥ jobb. 😉
Jeg tror forresten pappa samlet pÃ¥ sertifikater, han hadde blant mye annet smÃ¥flysertifikat, og han elsket Ã¥ ha med seg folk pÃ¥ sine mange flyturer. Mange av passasjerene hans kan ha utviklet flyskrekk, for pappa var en spøkefugl i en egen klasse, og det kan ha ført til at han ogsÃ¥ skremte noen. 😆

1 tanke om “25 Ã¥r er fryktelig lenge

  1. Flyskrekk, nei! Herdet for ALL fremtid 🙂 Tror forresten du ville fÃ¥tt store problemer med Ã¥ strikke sokker pÃ¥ hans flyturer…!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.