Lørdags kveld snakket Husbonden og jeg litt om vi skulle ta oss en tur på den lokale puben. Det fristet litt, men det fristet enda litt mer med en fjelltur. På med turklærne, og ut med oss. Her er jeg nesten på toppen av Røyken, 467 m.o.h.

Vi møtte ikke mange, men en og annen ullprodusent dukket opp pÃ¥ stiene. 🙂

Selv om jeg i mitt forrige innlegg kunne fortelle at jeg var i gang med prosjekt «bedre form», kan jeg ikke pÃ¥stÃ¥ at kondisen min har blitt sÃ¥ mye bedre, sÃ¥ det tok tid Ã¥ komme opp, og jeg syntes det var litt tungt. Det er derfor ikke helt uten stolthet jeg her skriver navnet mitt i boka. Jeg var nummer 1188 som noterte navnet sitt i Ã¥r. 🙂 Dette var en sen kveldstur, klokka var 2335 da jeg satte navnet mitt i boka. Jeg føler meg heldig som bor i midnattsolland. 🙂

Her stÃ¥r jeg med boka, og i bakgrunnen kan vi se Bleik. Jeg mÃ¥ jo vise at jeg ikke jukser og viser fram et bilde fra et annet Ã¥r. Ikke at jeg har noen bilder fra tidligere, for det er faktisk første gang jeg er oppe pÃ¥ Røyken. 😉

SÃ¥ stolt var jeg over Ã¥ ha kommet meg opp at jeg mÃ¥tte sende den skrytemelding til mamma. 😳 Merkelig nok hadde jeg dÃ¥rlig dekning der oppe, telefonmastene er bare noen fÃ¥ hundre meter bortenfor meg.

Utsikt mot Bleik. En perle pÃ¥ vÃ¥r jord. 🙂

Og for å bevise at jeg ikke har glemt helt av at bloggen egentlig handler om hobbyene mine, og da mest strikking, så har jeg med et par sokker jeg strikket i Smart for noen måneder siden. Jeg har visst klart å komme skikkelig på etterskudd når det kommer til blogging. Nå må jeg kanskje innrømme at jeg ikke har strikket voldsomt mye det første halve året, men satser på å ta det igjen i månedene som kommer.